Mørket, en gammel venn.

Mørket er en gammel venn
som kommer jevnt og trutt,
en ro, en frykt, et evig men
Et minne om at alt tar slutt.

En uønsket, men nødvendig gjest,
som tar seg godt til rette.
De ting jeg frykter aller mest,
Vil den alltid gjette.

Mørket er gammel venn,
som gir meg trøst og styrke.
Det er helt naturlig å frykte den,
men den er ikke sunn å dyrke.

Innerst inne i meg et sted,
lever solen, den gir meg fred.

Det man gjerne glemmer,
er varmen fra gode venner.

Hvor lett det er å ikke spørre,
Når alt man trenger er å tørre.