torsdag 9. januar 2014

Om endringer

Livet er i stadig endring, vi utvikles gjennom all den tid vi har på jorden.

Likevel er mange veldig redd for endringer i sitt eget liv. Vi søker trygghet, og det å bytte jobb eller flytte fra ett sted til ett annet kan være vanskelig nok for mange. Det å avslutte ett kapittel og starte på ett nytt betyr at man tar en risiko. Man vet hva man har men ikke hva man får.

Alle har vel kjent på den følelsen det er å ta farvel med klassekamerater etter endt utdannelse eller stå på ett halvtomt pike/gutterom for siste gang og vite at det ikke er noen vei tilbake. Det er vemodig. Men det innebærer også en kribling i magen, det skal skje noe nytt og spennende og man vet ikke hva det bringer.

Jeg tror på at livet består av ulike kapitler, og at det er opp til oss å forme historien. Vår egen historie.
Mitt liv og min skjebne er det kun jeg som er ansvarlig for. Jeg kan ikke skylde på noen andre om det går ad dundas. Problemer kommer garantert, men hvordan jeg velger å løse de er helt opp til meg selv.

Vi er født alene og vi dør alene, men på veien fra fødsel til død kan man i stor grad velge selv hvem man vil ta følge med.

Jeg er heldigvis omgitt av mange svært gode følgesvenner. Noen har vært ved min side hele tiden, noen har vært med på mindre etapper, mens andre har en tendens til å dukke opp når man virkelig trenger akkurat den personen. Uansett har jeg en kontroll på hvem som får lov til å følge meg på livets vei. Jeg liker meg best i godt selskap. 

Nå er det slik at mitt livs vei slett ikke er smal, den er heller ikke rett, noen ganger gjør den noen så snodige svinger at jeg blir rett så forvirret. Men jeg må fortsette, kan ikke sette meg ned, ei heller gå tilbake. Jeg er nysgjerrig, lurer på hva som er rundt den neste brokete svingen. Det er livet på godt og vondt, vi kan ikke vite hva som kommer til å skje, men tryggheten i det å vite at man har støttespillere og sjelevenner - man kan henvende seg til underveis, ta en pust i bakken sammen med - det er trygghet for meg.

Jeg kjenner at jeg er glad i livet nå, jeg er klar for en ny etappe og jeg er spent på hva livet har i vente for meg nå når jeg er midt i tredveårene. Jeg er trygg på meg selv, jeg er omgitt av godhet og jeg er klar for utfordringer.

Jeg håper ikke jeg har på meg for store sko, for jeg har tenkt til å gå langt!