Rettferdighet

Jeg har skrevet litt om rettferdighet tidligere. Dette er et tema som jeg stadig vender tilbake til, og jeg har fått mange anledninger til å sette det i perspektiv i det siste.
Jeg har kommet frem til en konklusjon, og den er at rettferdighet er et meningsløst ord.
Det burde slettes fra alle ordbøker, for det beskriver et fenomen som ikke eksisterer i denne verden.
Det er et ord som er ofte misbrukt i relativt meningsløse og bagatellmessige sammenhenger, og det er ett ord det er veldig lett å ty til når noe føles vondt for sin egen del.

Men, hvis det fantes rettferdighet i verden, ville ikke en mor måtte nekte sitt barn å spise seg mett fordi det ikke finnes mat, samtidig som folk i en annen verdensdel spiser seg så feite at de får fysiske problemer.
Eller at barn dør av tørst eller forgiftning grunnet dårlig vann, mens vi for eksempel trekker ned 10 liter drikkevann i dass hver gang vi har gjort vårt fornødne.

Det er klart at det er lett å føle at ting er urettferdig når vi får problemer eller at noen andre får litt mer enn oss, men det er ikke det. Vi har så ekstremt mye å gå på i forhold til folk som stirrer døden i hvitøyet hver eneste dag, kanskje i form av krig og terror, eller matmangel, at vi har faktisk ikke lov til å klage.

Vi er verdens bortskjemte drittunger, en ufordragelig gruppe med "vestkantfolk".
Hver gang vi klager over noe i vårt daglige liv, burde vi putte hundre kroner på ett glass, og når måneden er over, burde disse pengene gis til en veldedig organisasjon som jobber direkte mot de som trenger det.

Det eneste som er urettferdig her i verden, er at det ikke finnes noen rettferd.