Feminisme

Ah...Dette er vanskelig.

I hele mitt liv har jeg identifisert meg med gutta, jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle bli som moren min, som jeg opplevde var ett offer i sitt eget liv. Hun var ikke verre enn noen andre, men jeg kjente så mange mødre og voksne kvinner som klagde over at de aldri fikk tid til seg selv, fordi de gjorde alt for alle hele tiden og ikke fikk noe igjen for det. 

Da ville jeg heller være en mann, som kunne ligge på sofaen og drikke øl, og bestemme hva som skulle vises på TV. Den som tjente penger, og som med god samvittighet brukte fritiden sin på det han ønsket. Dette har vært en viktig del av min identitet og hvilke valg jeg har gjort i livet. 

Når det skulle lekes, ville jeg alltid leke med de store gutta, jeg synes at typiske jenteleker var litt kjedelige, og dette førte nok til at andre jenter synes at jeg var litt rar, og ikke helt som dem. Jeg følte meg annenrangs når jeg var sammen med andre jenter, og dette begynte veldig tidlig. Jeg var jo ikke helt som gutta heller, så jeg passet ikke helt inn der heller, og jeg var nok ganske slitsom til tider. Jeg overkompenserte for å passe inn, og det er aldri kult. Jeg var tøff i trynet, og tross andres forsøk på å latterliggjøre meg og stenge meg ute, så har jeg alltid hatt stoltheten i behold. Jeg har vært trygg på mine egne avgjørelser og de valgene jeg har tatt, jeg har aldri klart å late som at jeg er noe annet enn det jeg er. Det har hatt sin pris, men når jeg tenker over det, så tror jeg faktisk i stor grad dette var på grunn av mamma. 

Mamma var faktisk stolt av meg, selv om jeg var en håndfull og vel så det. Hun var stolt av at jeg turte å si i fra når ingen andre gjorde det, og at jeg sto godt plantet med begge bena i mine egne avgjørelser. Jeg var ærlig og havnet i masse trøbbel på grunn av det, men jeg har aldri følt at hverken mamma eller pappa har prøvd å kue meg. De har alltid fortalt meg at jeg er tøff og flink, og kan klare alt jeg vil. 

Det er trist å si, men jeg har i hovedsak opplevd jenter og kvinner som slemme - selvfølgelig med unntak. De typiske jentene på min egen alder, spesielt de som var veldig opptatt av å være søte og pene, så ned på meg og likte meg overhodet ikke. Voksne kvinner, hadde jeg en opplevelse av at var mest opptatt av å baksnakke og sladre om alle andre, og de var ikke noe snillere mot seg selv. I oppveksten synes jeg at det meste som kom ut av en jente-/kvinnemunn var bare sludder og vås. Jeg har blitt rakket ned på av andre kvinner fordi jeg tror at jeg bare kan gjøre som jeg vil, og jeg har følt meg mindreverdig fordi mine prioriteringer ikke i hovedsak er husarbeid, klær og interiør.

Dette er bakgrunnen for at jeg aldri før har villet ta ordet feminist i min munn. Jeg har ikke vært på laget deres - dere har aldri backet meg.

Heldigvis så er det jo sånn at når man vokser opp, og kommer seg ut i verden, så møter man et videre spekter av mennesker, og fine folk finnes jo i alle farger. Jeg har møtt så mange fine kvinner i voksen alder, som er opptatt av å løfte andre, samtidig som de tar vare på seg selv. Sterke kvinner som har mange tunge erfaringer i sekken, men som fortsetter å bære børen fordi de er sterke. Mennesker med egne interesser som de liker å snakke om, og som gjør at de ikke har interesse av smålig sladder om andre.

Dette handler jo i hovedsak om menneskelige egenskaper, uavhengig av kjønn. Jeg liker mange mennesker, og la oss være ærlige, det er mange jeg ikke liker også. De jeg liker, de liker jeg så innmari godt, og de jeg misliker, misliker jeg grundig. Det er også mange midt i mellom, men har du først havnet i den ene enden av skalaen, skal det godt gjøres å komme seg over i den andre. Det går begge veier. Jeg tåler utrolig mye fra mennesker jeg er glad i, og de skal virkelig gjøre meg eller andre noe vondt før de havner i feil ende av skalaen. En liten digresjon, jeg skulle jo snakke om kvinner.

Kvinner er kvinner verst, er det noe som heter. Det er i mange tilfeller sant, men det jeg vil frem til, er at det på ingen måte er alle kvinner. Det finnes like mange som stiller opp for medsøstre, som løfter sine venninner opp, og som alltid er der for de som trenger det. Dette er bra kvinner. Jeg er heldig å kjenne mange bra kvinner.

"Hva er feminisme?", spurte sønnen min meg i går. Jeg måtte tenke litt før jeg svarte, og forsøkte å forklare i korte trekk at det handler om at kvinner skal ha like rettigheter og plikter som menn, og at vi skal ha de samme mulighetene og lik lønn for likt arbeid. "Å, ja." sa han, og jeg så på han at han tenkte at det ikke var en stor sak, sånn bør det jo selvsagt være. Det gir håp for fremtiden. Det er ikke mange i dag som vokser opp med de gamle klassiske kjønnsrollene og som mener at menn er verdt mer enn kvinner. Heldigvis.

Men hvorfor det? Det er jo på ingen måte noe som bare har skjedd. Det er et resultat av mange sterke kvinners kamp, og det er selvsagt ikke kvinner som har rakket ned på andre kvinner og fått de til å føle seg mindreverdige! Fortsatt er det et lønnsgap, og i mange deler av verden kan kvinner bare drømme om den friheten og selvstendigheten som vi har, det er en kamp som på ingen måte er ferdigkjempet, og så står fjonge kvinner og skuler hverandre opp og ned som om vi skulle være en trussel for hverandre. DET blir jeg fortsatt provosert av, og ikke bare litt.

Selvfølgelig vil jeg ha de samme rettighetene som menn, selvfølgelig vil jeg ha den samme friheten og den samme lønna. Vi har kommet et stykke, men det er fortsatt en vei igjen å gå. Kanskje det er derfor jeg blir så sykt provosert av kvinner som rakker ned på seg selv og andre, og som bare er opptatt av hvordan de ser ut og hvordan de kan få menn til å gjøre alt for seg. Det betyr ikke at jeg ikke liker andre jenter, eller at JEG ser på andre jenter som en trussel, for det gjør jeg ikke. Jeg har faktisk aldri følt meg truet av andre jenter.

Jeg kjemper for rettferdighet, likeverd og respekt. Kanskje jeg egentlig er en feminist? Selv om jeg hater bitching, kan jeg være den verste bitchen av de alle, hvis noen byr opp, men jeg er aldri først. Jeg behandler alle mennesker likt, uavhengig av kjønn og sosial status. Jeg har imidlertid nulltoleranse for folk som behandler andre dårlig, det gjelder både meg selv og andre. Da kommer den frihetskjempende feministiske bitchen frem. 

Du blir ikke hvitere sjøl om du sverter andre

"Hanj bli itj sjøl kvit umm hanj sværte di anjder."

Dette er ett gammelt uttrykk som brukes mye på Oppdal, og som jeg ofte minner meg selv på. Noen ganger så tenker vi at hvis andre stilles i et dårlig lys, så vil vi selv se bedre ut. Det er jo ikke sånn. Det er lite som er så usjarmerende som folk som baksnakker og slenger dritt om andre. Du kan føle deg trygg på at de som baksnakker andre, også vil baksnakke deg. Det er som regel ikke så mange som slipper unna, hvis noen først har en hang til å sladre om det andre gjør.

Det er fort gjort å tenke og mene mye om hva andre gjør og hvordan de gjør ting, men med mindre de spør deg om råd, så er det faktisk ikke din oppgave å mene noe om det. Du kan tenke ditt, og velge å gjøre ting annerledes selv, men å snakke nedlatende om hvordan andre mennesker takler sine liv, vil til syvende og sist stille deg -som baktaler- i et dårlig lys.  Det å kunne være raus og ønske andre mennesker alt godt, er ikke alltid like enkelt, spesielt ikke hvis vi har det vanskelig selv. 

Når livet ditt er vanskelig, er det imidlertid viktigere enn noengang å tenke fine tanker. Hvis du ikke klarer det, kan du fort grave deg ned i en grop av misnøye som er vanskelig å komme seg ut av. 

Misunnelse er et grusomt monster som er vanskelig å jage på dør hvis det først slår seg til. Ved å glede seg over andres fremgang, eller forsøk på sådan, bringer du også glede til ditt eget liv.

Hjernen er en snodig sak som faktisk kan styres ganske mye, og den kan også lures ganske enkelt. Hvis du smiler, så lurer du hjernen til å tenke finere tanker. Når du hører på god musikk, eller ser på fine bilder, kan du også lokke frem de fine tankene. Vi er ulike når det kommer til hvilke inntrykk som virker sterkest på oss, for noen er det lukt, andre smak, enkelte trigges av det visuelle og mange av lyd, både i positiv og negativ retning.

Hvis livet ditt er vanskelig akkurat nå, prøv å tenk på hva som trigger de gode følelsene i deg. Er det å gå en tur i skogen, ta en øl eller kaffe med gode venner, eller å pakke deg inn i et pledd og se en god film? Uansett hvor mye mørke tanker som sniker seg innpå oss, så har vi alltid noen finere halmstrå å klamre oss til. Mørke stunder er aldri rett tid for å sammenlikne oss med andre, det vil sjelden føre til noe godt. Mørke tider er til for å gå i oss selv, og finne ut hva som er galt inne i oss, og lære hvordan vi kan gjøre ting annerledes i egne liv.

Å mestre livet og styre egne tanker, er ikke en enkel oppgave, og det er heller ikke en oppgave som noen gang blir helt ferdigstilt. Vi har alle utfordringer foran oss som skal mestres, og da er tidligere erfaring veldig godt å ha. For hver hindring vi overkommer, lærer vi litt, og vi blir smidigere. Det eneste som gjør deg hvitere i andres øyne, er om du får andre mennesker til å føle seg bedre. La ditt lys skinne på de du er glad i, og håp at det vil reflekteres tilbake til deg selv.

Hvis ingenting annet funker, kan du alltids begynne med å se denne videoen. Smil og syng med!