Lojalitet

Tenk å være så heldig å få være to!

For 16 år siden møtte jeg min mann, vi var gamle kjente fra ungdomsskolen, og hadde gått hver vår vei siden da. Når vi møttes igjen, slo det gnister! Vi visste begge to at det ikke var noen vei utenom, og selv om tidspunktet ikke var helt ideelt, og ingen av oss egentlig var klare for et nytt forhold på dette tidspunktet, så gikk det ikke å unngå og møtes. Vi visste begge to at dette var noe vi måtte fullføre, så fikk det bære eller briste. 

Det har ved et par anledninger vært i ferd med å briste, men vi har klart å finne tilbake til hverandre igjen begge gangene, heldigvis. Vi har et vennskap og en sterk lojalitet til hverandre som grunnsteiner i forholdet vårt, og så lenge det fundamentet står sterkt, tror jeg vi to kan klare oss gjennom hva det skulle være.

Jeg har lyst til å dele noen tanker om akkurat dette, fordi jeg tror at de fleste langvarige forhold før eller siden vil være i ferd med å briste. Man er ikke bare heldig som har "funnet den rette", det krever arbeid, ofringer, og masse tålmodighet å få et forhold til å vare. Man har aldri noen garantier, og det er opp til begge parter hver eneste dag å jobbe med forholdet.

Overskriften her er LOJALITET, og dette synes jeg er noe av det viktigste å tenke på i et forhold, ikke bare til en partner, men også til de som man ønsker å ha som nære venner over lang tid. I et forhold, enten det er ett vennskaps- eller parforhold, så er det å kunne stole på hverandre helt avgjørende for om man tør å åpne seg, og være seg selv fullt og helt.

Man må kunne snakke sammen om det som er vanskelig, og man må kunne sette ord på hva en selv trenger og forventer for å få forholdet til å fungere.

Noe jeg har opplevd mange ganger når det gjelder andre, er at de ikke er lojale mot sine venner eller partnere på en sånn måte at de deler personlige ting som man vet at den andre ikke har delt med andre enn en selv. Når man bryter den lojaliteten, misbruker man tillitt, og tillitt er noe av det vanskeligste å bygge opp igjen. Det er utrolig viktig å huske dette, når et forhold står i en krise. Man tenker kanskje at det er kjørt, men man kan aldri vite hva fremtiden bringer. Plutselig kan alt snu og den du var så inderlig forbannet på, kan plutselig være tilbake hos deg for å gi deg alt du trenger. Da er det fryktelig dumt om du har gått rundt og svertet denne personen.

Jeg og mannen min hadde nesten et helt år på hver vår kant, vi var ganske sikre på at vi var ved veis ende i parforholdet vårt, men vi visste også at vi skulle forholde oss til hverandre i mange år til, da vi har barn sammen. Vi behandlet hverandre med respekt og gjorde hva vi kunne begge to for at den andre skulle ha det bra når vi ikke var sammen. Dette var fordi vi fortsatt hadde vennskapet og lojaliteten på plass. Vi var enige om at vi ikke hadde det godt sammen der og da, så da var fokuset at vi skulle klare å ha det godt hver for oss. Vi ønsket begge to at dette i minst mulig grad skulle gå utover barna, og da var det avgjørende at vi begge hadde det godt med oss selv. I denne perioden, kunne min mann lett ha blitt bitter og hevngjerrig og svertet meg til alle han kjente, jeg ville til en viss grad ha forstått ham om han hadde gjort det. Jeg kunne ha gått og sanket sympati hos andre ved å fortelle om hvor vanskelig jeg hadde det i forholdet, men ingen av oss valgte denne strategien. Grunnen er lojalitet. Vi visste begge to at vi selv ikke var uten skyld i at ting hadde blitt som det var blitt, vi tok begge ansvar for vår egen rolle, både i det vi hadde gjort feil, og i det å legge til rette for et godt videre liv, separat fra hverandre. 

Det magiske med dette, er jo at overgangen tilbake til hverandre ble utrolig mye enklere. Ingen av oss hadde satt familie eller venner opp mot den andre for selv å sanke sympati - vi var hele tiden lojale mot hverandre og det vi hadde sammen. 

Vi er langt fra perfekte noen av oss, og vi har et lidenskapelig forhold - på godt og vondt - vi er fulle av svakheter og feil, men vi er gode venner. Vi fant heldigvis ut at livet sammen er bedre enn livet hver for oss var, men uansett hvilken vei dette hadde gått, så vil han alltid være far til våre barn, og jeg vil at våre barn skal ha en sterk pappa som kan være der for dem. Det er faktisk en ting som til en viss grad står i min makt, og hans rykte ligger tildels i mine hender, og vice versa.

Nå er jeg så takknemlig for at vi er to, mange kriser har vi klart å håndtere sammen, og utallige gleder har vi delt. Vi er som sagt fulle av feil begge to, men så lenge vi fokuserer på våre styrker og ikke våre feil, og har lojalitet og vennskap i bunnen, så er jeg sikker på at vi kan klare hva som helst - sammen!

Et parforhold skal være ett samarbeid om daglige utfordringer, man skal gi hverandre styrke og trøst. Det er ikke en maktkamp hvor det handler om å trykke den andre ned, for selv å fremstå som bedre. Det handler om vennskap, lojalitet og - en av de tingene jeg verdsetter mer enn alt annet - ÆRLIGHET.

Raushet

Dette innlegget handler om å være raus, å by på seg selv, sin egen tid og sine egne tanker.
Jeg tror ikke raushet handler mye om penger, om hvor godt bemidlet man er, det handler om holdninger.
Mennesker som jeg opplever som rause, er de som tør å dele av seg selv, de som åpner dørene til hjemmet sitt, hjelper tilfeldig forbipasserende på gata, uten å sette folk i gjeld, uten å forvente noe tilbake.
Det er mange som i hovedsak verner om seg og sitt, og gir noen obligatoriske beløp til gode saker i ny og ne, det er slik det lett blir for de fleste i en hektisk hverdag. Det å være raus, er for meg, noe helt annet. Det handler om å stoppe på veien for å hjelpe noen, selv om du risikerer å komme for sent selv, det handler om å inkludere den ekstra gjesten som plutselig var i huset når middagsbordet skal dekkes, selv om du bare har handlet inn til din egen familie. Det handler om å disponere de midlene du har, slik at det kommer flest mulig til gode. Mengden betyr ingenting, det handler om å gi etter evne. Det er ikke sikkert du har noen ekstra penger på kontoen å gi til en god sak, men du har kanskje tid til å slå av en prat med noen som trenger det, selv om det ikke nødvendigvis er i din egen interesse.
Raushet er å dele, å gi av seg selv - etter evne selvfølgelig.

For femten år siden, hadde jeg akkurat kjøpt opp butikken etter foreldrene mine, jeg hadde ikke råd til å ta ut lønn det første året, så jeg kjørte drosje annenhver helg for å ha litt å leve av. På en av mine turer hadde jeg en av Norges mest velbemidlede menn med meg på turen, og jeg fikk fem hundre kroner i driks, det var mye mer enn normalt, og jeg synes det var svært raust av ham. Han hadde på ingen måte behøvd å gi så mye, når jeg bemerket det, svarte han med et smil: "man får gi etter evne"! Etter den turen kjente jeg på en glede, både over opplevelsen, men også det at folk kan være rause, uten at det er nødvendig. Noen ganger er det slik at de som har mye penger, har det fordi de ikke deler med noen, men da tror ikke jeg at disse pengene gjør deg noe rikere.

Jeg har aldri vært i den økonomiske situasjonen at jeg kan slenge på fem hundre kroner ekstra på en drosjetur, men jeg kan gjøre mye annet. Jeg prøver å være raus hver dag, tenk hvordan vi kan påvirke dagen til et annet menneske bare ved et smil og et kompliment! Når man omgås mennesker som er rause på dette, blir man en bedre utgave av seg selv, og man har mer styrke til å være raus videre til det neste mennesket man møter. En annen måte jeg synes det er svært viktig å være raus på, er ved å glede seg over andre menneskers fremgang og suksess. Det handler i aller høyeste grad om holdninger, og vi som har barn må være ytterst oppmerksomme på dette i forhold til hvordan vi omtaler andre mennesker, for dette smitter over på barna! Det å fortelle et annet menneske at man gleder seg over noe de har fått til, og gi et klapp på skulderen, koster så utrolig lite, og gir enormt mye. Det er ingen som kan skylde på dårlig tid, eller en slunken pengekasse når det kommer til slike ting.

Spill kollegaer, venner og familie gode, ved å fortelle de at de er supre, og at du setter pris på å ha de i livet ditt, vær raus og by på deg selv, og du vil merke at du får masse igjen for det! God stemning og gode venner er en av de mest verdifulle tingene i livet, som faktisk er helt gratis.

Det handler ikke om så fryktelig mye innsats, det handler om grunnleggende holdninger. Jeg vet selv at jeg hadde ikke vært halvparten av den personen jeg er i dag om jeg ikke var omgitt av så mange rause personer som jeg er, det gir meg muligheten til å være raus mot de jeg møter, og jeg håper at den gode sirkelen fortsetter til evigheten og forbi.

Vær raus - det betyr mer enn du tror!