Visdom

Visdom og erfaring. Ord med tyngde. Verdifulle egenskaper.
Erfaring er ikke billig, det har sin pris, visdom kan man bare tilegne seg ved hjelp av dyrekjøpte erfaringer. Det finnes ingen snarveier, og visdom er forbeholdt de som ikke vanligvis slipper unna med de enkle løsningene. Dyrebart!

Jeg sitter og tenker på Hvor godt jeg har det, hvordan livet mitt har tatt form takket være de erfaringene jeg har - på godt og vondt. For å sette virkelig pris på gull, bør du ha prøvd å handle med gråstein først. Det er ikke bare den erfaringen man tilegner seg selv som er gull, vi er også så genialt satt sammen at vi bærer på våre forfedres erfaringer gjennom den genetiske arven vi er født med, og via den opplæringen vi har fått fra våre foreldre.

Nå har jeg blitt såpass voksen at jeg har kommet til ett punkt hvor jeg er stolt av den arven mine foreldre har gitt meg. Det har vært en relativt lang vei - og jeg har funnet ut av det selv. Det må jeg, helt på egenhånd, for jeg ble født alene og jeg vil dø alene. Jeg har mennesker rundt meg som betyr enormt, men når det kommer til stykket er det jeg og bare jeg som må ta ansvar for mine handlinger og de følgene disse gir.

Gullet som jeg har fått av mine foreldre består av respekt for andre mennesker, stolthet, ærlighet, evnen til å innse sin egen sårbarhet, og lojalitet til gode mennesker.

Mine foreldre har levd. De har erfart, og de er -og har vært- vise mennesker. Det forstår jeg nå.

Jeg har brukt mye tid og energi på å være oppgitt over hvor vanskelig alt har vært og jeg har hatt en prosess som har innebært (?) å fortelle de- fullstendig usensurert- hvor mange feil de har begått, men jeg innser nå at det har vært med gode intensjoner, og de har gjort sitt aller beste. Det er ikke småtteri, siden de faktisk er gode mennesker. Mennesker som har gjort mange feil, men aldri i det øyemed at de har villet såre andre. men, de er - og var -bare mennesker.

Livet er ikke enkelt og moren min sa alltid at det er når du blir mor selv, at du tilgir dine foreldre alt. Det tok meg 5 år som mor å innse at dette er riktig. Men jeg ser det nå.

Jeg er så takknemlig over all den erfaringen jeg har fått og tilegnet meg, jeg kunne ikke tenke meg ett annet erfaringsgrunnlag enn det jeg har. Hver eneste lille erfaring er dyrebare skatter som jeg trykker til mitt bryst og er takknemlig for.

Jeg skulle ønske mamma fortsatt levde, så jeg kunne fortelle henne dette. Utdype erkjennelsen jeg har kommet frem til og gitt henne en god klem. Det er for sent, men det er ikke bortkastet. Erfaringer er aldri det.

Min far er en artig skrue som vitterlig er noe for seg selv. Han har alltid stått alene - selv sammen med andre. Han er en sta jævel som gjør som han vil helt uavhengig av hva andre mener. Men han er snill. Han er god og han er ekte. Jeg er stolt av pappaen min. Han er vanskelig å forholde seg til, for han gjør ikke som andre vil, han gjør ikke som han blir fortalt, og han sliter med sine ting, men han er god. Når andre synes at jeg er rar, er han mitt alibi - for han er enda rarere. Jeg har da noen å skylde på. Jeg tar ansvar for meg selv, men jeg kan forklare mine rare greier med at jeg har noen å slekte på :-D

Tusen takk til mamma og pappa, farmor og alle andre som har lært meg at å være meg - er godt nok. Tusen takk for alt det gode dere etterlater til meg. Styrke, ærlighet og mot. Takk!