Vennskap

Det er så godt å ha en venn. Om man har en eller mange, så er hver enkelt like verdifull.
Venner er mennesker som får deg til å føle deg bra, og som vet hvem du er.
Når jeg selv egentlig ikke vet hvem jeg er, så har jeg alltid en venn som kan fortelle meg det.
Ingenting er pinlig å snakke om, og ingen ting er for dumt å spørre om, sammen med venner.

Man bør alltid ta seg tid til å være sammen med gode venner, det er faktisk en måte å få mer tid på!
Etter å ha tilbrakt tid med mennesker som virkelig gir meg noe, har jeg mye mer guts og pågangsmot til å gjøre alle de tingene jeg vanligvis ikke orker.

Det er her det viktigste skillet går mellom venner og bekjente; venner gir meg kraft og styrke!

Jeg har mange bekjente som jeg liker godt, og som jeg synes det er hyggelig å tilbringe tid med dann og vann, men dette kan ikke måles mot kvalitetstid med ekte venner.

E, og K, min eldste og min nyeste venn, takk for alt dere er!
Jeg håper vi kan fortsette å tilbringe kvalitetstid sammen og gi hverandre styrke også i fremtiden!

Om tid

At tid er relativt, er det liten tvil om. Men er all tid dyrebar?

Det kvarteret man sitter med vesken i hånden, ferdigsminket og skal bli hentet av noen, da man sitter og lytter etter en motorlyd, er den tiden verdifull?
Kan den måles med det siste deilige kvarteret før ditt lille barn skal til sengs? Da du får alle de deiligste klemmene og barnet lukter av dagens erfaringer?
Det er en ubetalelig stund som ikke kan måles eller veies mot noe.
Men alikevel, livet er dyrebart og all tid er i seg selv viktig.
Hvordan vi bruker tiden er med å forme oss som mennesker.

Jeg har lenge gått og ventet på at livet skulle begynne.
Egentlig har jeg ventet på det siden jeg ble født. Alltid noe å se frem til.

Kanskje det er et tegn på at man begynner å bli voksen, når man innser at kvalitetstid er å leve i nuet? Jeg har aldri vært tilstede i øyeblikket før, ikke slik som jeg er nå.
Nuet er overraskende deilig hvis man bare tør å kjenne på det.
Det triste er, på en måte at jeg ikke skjønte verdien av ungdommen min før den var på hell.
Kanskje den tiden jeg brukte på å forstå dette måtte til, kanskje den var verdifull av den enkle grunn?

Er det slik at man i sitt livs vår lever i drømmen om det som skal komme, mens man i sitt livs sommer for første gang klarer å leve i nuet?
Når livets høst kommer, blir man sittende med minnene fordi nuet ikke er så mye å samle på lenger?
Og livets vinter vet vi alle hva er? Den er uungåelig.

Jeg skal nyte denne sommeren, den er alt for kort.

Intro

Jeg oppretter en blogg for å publisere mine tanker rundt hverdagens små og store hendelser. Jeg er filosofisk med et lite hint av paranoia av natur, og ser på det som ren terapi å skrive ned mine tanker.
Kanskje kan også andre dra nytte av mine erfaringer, konspirasjonsteorier og filosofier rundt religion og menneskesyn.

Jeg har et problematisk forhold til religion, og prøver kontinuerlig å bearbeide dette og mitt syn på menneskeheten. Kanskje kommer jeg ett skritt på veien med denne bloggen? Jeg vil i alle fall tro at det kan bli underholdende å lese om min vei til total opplysthet. Om noe sånt finnes.