Skjebnen?

Det er helt utrolig hvordan skjebnen arbeider.
Livets tråder spinnes og veves inn i hverandre på finurlige måter.
Noen møter er slik at når de kom, så visste du innerst inne at de ville skje,
men det er i etterkant.

Noen mennesker er det som om du har kjent i et helt liv,
andre kan du bruke et helt liv på å bli kjent med, uten at det nytter.

Enkelte mennesker unngår du til det ytterste, selv om du kanskje aldri klarer å bli kvitt de.
Andre mennesker har en behagelig tendens til alltid å være i bakgrunnen, og dukke opp på beste vis når du har anledning til å glede deg over at de finnes.

Det finnes en del steder i verden jeg vet at jeg har vært før, selv om jeg ikke har vært der i dette liv.
Sånn har jeg det med noen få mennesker også, jeg føler at jeg kjenner de fra før og blir fort fortrolig. Føler nesten mer en gjensynsglede enn en nysgjerrighet.

Er det fordi man har levd parallelle liv og kjenner hverandre gjennom trådene som er spunnet ut fra samme kilde, eller har man faktisk møttes før i en annen tilstand?
Det har med energier å gjøre, tror jeg. Noen tapper deg og andre gir deg kraft.
Er det kanskje bare denne kraften man kjenner igjen når man møter en ny kilde?

Kanskje er minnene om noe kjent, bare gjenkjennelse av noe som gjør deg bra, uten at du vet hva det er du gjenkjenner?