Er det ett tegn på godhet, eller er det en måte å sette seg selv i en offerposisjon? Hvis man hjelper alle på sin vei, er det jo rimelig å anta at andre vil hjelpe en selv når en har behov for det. Men er det ett rimelig krav? Den ene tjenesten er den andre verdt, er det noe som heter.
Jeg tror de aller fleste mennesker med æren i behold vil hjelpe en venn eller slektning når disse trenger det. Uavhengig av om man skylder denne en tjeneste eller ikke.
Det er flott at mennesker bryr seg om hverandre, og jeg blir også glad av å hjelpe andre - når jeg selv har lyst til det. Og det er kun da jeg gjør det.
- Er man en større egoist når man hjelper noen og krever noe tilbake, enn om man ikke hjelper i det hele tatt fordi man selv føler at man ikke har kapasitet til det?
- Og er man i det hele tatt ett godt menneske om man hjelper noen og etterpå bebreider det samme mennesket for sin egen undergang?
Det er en større egoistisk handling å hjelpe noen for å kreve noe tilbake etterpå, enn å ikke hjelpe i det hele tatt, mener jeg. Folk flest vil gjerne gi noe tilbake til de som har hjulpet, men det må være av egen fri vilje og det de gir tilbake må de selv få bestemme verdien av.